Ok, gutter. Her er greia. Uansett hvor selvstendige og sterke vi jenter er, har vi behov for litt ekstra stell. Det er ikke nok å go'blunke litt og tenke at dette er i boks. Vi trenger bevis. Her må det jobbes for saken. Du må vise at dette (altså kvinnen) er noe du virkelig vil ha, og du må stå på hodet og gjøre kunster for å bevise at hun er verdt det. Hele tiden. Jeg skjønner det kan synes som hardt arbeid, men som dere vet: de beste tingene er de man må streve litt for. Og du skal lønnes for strevet. (Nei, jeg snakker ikke nødvendigvis om sex)
Venninna er litt oppgitt om dagen. Hun har truffet en fyr som er veldig hyggelig og grei på alle måter. Men han strømmer ikke akkurat over av godord eller ekstraeffekter. Da han forleden ble invitert på middag hadde han ingenting med. Ikke vin, ikke blomster. Nada!
Halloooo - har han vokst opp bak låven eller?
Det behøver ikke å være en stor greie. Du kan ta med halspastiller hvis du vet hun er forkjølet, du kan plukke en blomst i hagen, brenne en CD med yndlingssangene dine, skrive et kort, bake en kake. Hva som helst. Men ikke INGENTING!
De fleste vennene mine er menn, og jeg benytter enhver anledning til å oppdra dem til det beste for søsterskapet. Med vekslende hell. Da Kompis for litt siden hadde truffet ei dame han var ekstra begeistret for, tenkte jeg at her må det litt jente-innsats til hvis han skulle få henne og hun skulle få det bra. De hadde vært på et par dater da han ble invitert hjem til henne.
- Du må ta med blomster, sa jeg.
- Hæ, hvorfor det?, sa Kompis
- Ekstrapoeng, vel.
- Men, ææææh, blomster. Det er ikke helt meg liksom.
- Mulig det ikke er deg, men det er nesten helt sikkert henne, og det er vel det som er viktig?
- Brumbrum, hm... ja, men jeg har ikke peiling på blomster!
- Det har blomsterbutikk-personen. Bare si hva du skal ha blomstene til.
- Æsj så teit, sa Kompis.
Jeg så målløs på ham. Voksne mannen. Teit? Er det teitere å be en blomsterhandler lage en bukett til ei du liker, enn å dukke opp på en date tomhendt?
Tilbake til Venninna. Slubberten hadde ikke med noe. Han fikk seg allikevel et nummer, men det var fordi Venninna var horny, og han tilgjengelig. Men her er en annen greie med jenter. Elskoven slutter ikke ved samleiet. Den slutter ikke en gang når du går hjem. Her må det tilbakemeldinger til. Opptil flere av dem helt til dere møtes igjen. (Hvis du vil møte henne igjen, da) Og selvom du ikke har tenkt å fortsette noe med jenta, er det normal folkeskikk å takke for sist. Helst dagen etter. Ikke om tre dager, ikke om en uke. Dagen etter! Hører dere?
Dette er riktignok bare dag en for Slubbert. Klokka er bare 13, så det er en bitteliten mulighet for at han fremdeles kan ta seg inn. Men i morgen er det for sent. Bare så det er sagt.
Helst en blomst, men det er kanskje for de mer avanserte/dannede. En liten SMS eller en telefon er alt som skal til. Hvor vanskelig kan det være?
21 kommentarer:
"men det var fordi Venninna var horny, og han tilgjengelig."
hehe, jeg tror den der skjer litt for ofte til at "vi" får med oss de tingene du nevner som viktige.
Men, greit å lese sånn her egentlig! ;P
Hehe
Fint at du leser sånt nå Thomas. Så du lærer, lissom;-P
Som Venninna pleier å si: "Det er best å få mannen når den er valp. Man kan ikke lære gammel hund å sitte"
Nja, i den store smeltedigel, hva betyr det om man har med seg blomster/champagne/jordbær/slikesløyfe/whatever
til en one night stand?
Rockette:
Dersom en mann ER interessert i en dame, dvs. litt sånn seriøst interessert, da vil han nok bringe med seg et aldri så lite token og appreciation.
Hvis ikke, bør vel det kanskje tas som et signal om at dette ikke er så hot,
det er kun et nummer og det gjentar seg neppe.
Er det en big deal? Hvor ofte skjer ikke dette?
Ikke alle samleier ender i samboerskap/forlovelse/ekteskap, gjør det vel?
Dersom en mann ER interessert i en dame, dvs. litt sånn seriøst interessert, da vil han nok bringe med seg et aldri så lite token og appreciation.
Nei, det er nettopp det - at veldig mange menn gjør ikke det.
Dette var egentlig snakk om noe mer enn one night stand.
Ta f.eks. Kompis - han var virkelig betatt, men allikevel...
Greia er at jeg savner litt chevaleri... og det gjør venninnene mine også:-)
Hysj, jente! Ikke belær dem.
Det gjør livet mitt så mye enklere at de ikke vet. Alt jeg nå behøver å gjøre, er å åpne bildøren - og de er overveldet. Det er ikke til å tro.
Så hysj!
Oooops, sorry:-)
Men tenk at så lite bortskjemte er vi, at det å bli åpnet dører får sender oss rett inn i jublende begeistring...
Noe til ettertanke, kanskje?
|Dette var egentlig snakk om noe mer enn one |night stand.
Hvordan vet vi dette?
I høyden kan en si at det var snakk om mer fra hennes side, kanskje.
Men fra hans?
Se på historien en gang til:
|Tilbake til Venninna. Slubberten hadde
|ikke med noe. Han fikk seg allikevel et
|nummer, men det var fordi Venninna var
|horny, og han tilgjengelig.
Han blir invitert på middag, han hadde ikke med seg noe.
ALlikevel blir det noe på ham, og da er det han som kvalifiserer til å bli kalt "slubbert". Rimelig?
Hun skal da vel ikke plasseres i offerrollen her? Det var vel et frivillig nummer?
Sannsynlig scenario:
Han syntes hun var ok nok til å besøke, og om bitene falt på plass, få seg et nummer.
Ble det ikke noe, vel så ble det ikke noe (mer enn middag). Uansett, dette var en engangsforeteelse, for interessen strakk seg ikke lengere enn til å sjekke ut om det var mulig å få seg et nummer.
Og det var altså mulig, uten å bringe med seg så mye som et spor av et komplement,eller et spor av ekstra oppmersomhet.
Da blir man altså kalt slubbert.
|Ta f.eks. Kompis - han var virkelig
|betatt, men allikevel...
Stakkars kompis, å slite så mye for ingenting :-))
Jeg ville funnet på bedre ting å bruke tiden på, trust me!
|Greia er at jeg savner litt chevaleri...
|og det gjør venninnene mine også:-)
Jaha. Er norske jenter av den typen at de INVITERER til chevaleri? Jeg har opplevd å gi norske jenter komplimenter, bare for å bli sett på med et mistenksomt blikk.
Men prøv det med en latinsk kvinne, hun skjønner det. (Italia er vidunderlig).
Dere har noe å ta igjen, jenter, det er noe med kulturen her på berget.
|Anonymous said...
|Hysj, jente! Ikke belær dem.
|Det gjør livet mitt så mye enklere at de
|ikke vet. Alt jeg nå behøver å gjøre, er
|å åpne bildøren - og de er overveldet.
|Det er ikke til å tro.
Hehehe, I concur! :-)
Men det gjør meg sikkert til slubbert, male chauvinist pig og det som verre er.
Jeg vet dette, fordi jeg kjenner _hele_ historien. Og jeg kjenner Venninna. Hun er et menneske som absolutt fortjener å bli behandlet med omtanke og respekt. Hun inviterte til middag. Det lå ikke noe mer hverken i kortene eller ønskene (Om forhold, etc.), men jeg tror at mangelen på galanteri førte til at hele affæren ble helt feil. Jeg sier ikke at det bare var Slubbert sin skyld. (men altså - la oss kalle ham Ola i steden. jeg ser at Slubbert høres litt ondskapsfullt ut)
Ved å anta at hans intensjon var bare å få seg et nummer, gjør du egentlig menns rykte en bjørnetjeneste. Jeg vil gjerne tro at menn er mer siviliserte enn som så.
Slik jeg ser det, dreier dette seg om manerer. De fleste av oss blir oppdratt til å ha med oss gave til verten/vertinnen når vi blir invitert et sted.
Bloggposten er ikke et angrep på menn, det er en oppfordring til å være mer galante. Jeg ser ikke noe problem med det.
Jeg vet ikke hvordan alle norske jenter er, men de jeg kjenner og Venninna spesielt er nettopp den type kvinne som inviterer til chevaleri.
Og Kompis? Han tok med blomster og vin. I dag er de samboere, og han har blitt utrolig flink med oppmerksomheten. Men han trengte et lite dytt:-)
Jeg lurer forøvrig litt på hvorfor du tilsynelatende har sett dette innlegget som angrep...?
Her er Vennina som fikk middagsbesøk:)
Jeg syntes faktisk at det er helt greit jeg - å få seg ett nummer altså. Diskusjonen her dreier som om normal folkeskikk og ikke minst det å være ærlig med sine hensikter. Hva er så vanskelig med det?
|Hun inviterte til middag. Det lå ikke noe
|mer hverken i kortene eller ønskene (Om
|forhold, etc.), men jeg tror at mangelen
|på galanteri førte til at hele affæren
|ble helt feil.
?????
Hvis hun ikke hadde spesielle ønsker om at affæren skulle utvikle seg til noe, hvordan kunne det da bli helt feil?
Det vi da har er to consenting adults som gikk til sengs, utløste spenningene og så gikk man hver til sitt. Hvorfor komplisere så mye?
Hva var forresten vitsen med å invitere til middag dersom det ikke lå noen ønsker bak?
Xcuse me, men nå falt jeg av her.
Ikke engang et ønske om et nummer altså?
Da måtte det evt. være ønsket om å demonstrere superb kokekunst - hva var menyen?
|Jeg lurer forøvrig litt på hvorfor du
|tilsynelatende har sett dette innlegget
|som angrep...?
Tilsynelatende ....?
Tja, kanskje jeg er en slubbert, men ikke liker å bli beskrevet på trykk??
U never know :-)
Venninna:
Ingen ting galt overhodet med å få seg et nummer.
Det ble bare fremstilt som nærmest krenkende at det ble til et nummer uten medbragt vin/blomster o.l.
Det fungerte vel på samme måte enten det var med eller uten "galanterier"?
Jeg mener: Når det hele koker ned til det å få seg et nummer (fra begge parter), hvorfor all denne støy og staffasje? Hensikten var jo ikke at det skulle bli varig??
Når man ikke medbringer noen tokens of appreciation, ligger det ikke en viss ærlighet om hensiktene bak dette?
Iallfall indirekte?
Et nummer er et nummer, en fysik handling. Hva mer er det?
I neste uke er det glemt.. er det ikke? Eller tar jeg feil?
Hva ville det blitt om han hadde sagt:
Hei, jeg ser frem til å spise og så få et nummer om du har lyst. Så går jeg, og vi oppretter ingen ytterligere forbindelse.
Bedre?
Venninna:
|Diskusjonen her dreier som om normal
|folkeskikk og ikke minst det å være ærlig
|med sine hensikter.
Jeg har forresten for vane å gi oppmerksomheter, jeg kan sende blomster med pent kort vedheftet, før eller etter, eller lignende. No big deal.
Så, ærlige hensikter:
Si meg hvor jeg skal sende blomster, så får du. Kanskje jeg får en middagsinvitasjon?
Ok, god mat og et nummer kunne absolutt friste. Garantert en hyggelig aften.
Etterpå, mer blomster og/eller en SMS som forteller hvor hyggelig det var, hvor søt du var eller lignende, og:
"c u later". En eller annen gang.
Faller dette inn i malen? Her er det både oppmerksomheter og uttalte, ærlige hensikter.
Bare slik at jeg skal forstå hva det egentlig er snakk om her.
Anonym - du har hengt deg altfor mye opp i dette med sex'en. (Det hjertet er fyllt av, renner munnen over med? hehe;-P)
Om det ble noe eller ikke, er totalt irrelevant for sakens kjerne. Nemlig at altfor mange folk har altfor dårlige manerer/eier ikke folkeskikk.
Manerer er våre sosiale kjøreregler. Vi bruker dem for at andre skal føle seg vel i vårt selskap. For å vise at vi respekterer vedkommende, og setter pris på h*n...
Gidder du ikke bruke energi på å utvise manerer overfor en person, skjønner jeg ikke at du gidder å kaste bort energi til å ha sex med vedkommende heller...
Jeg har forresten for vane å gi oppmerksomheter, jeg kan sende blomster med pent kort vedheftet, før eller etter, eller lignende. No big deal.
Jammen se der - du har det jo i deg! Hvorfor har du holdt dette skjult for oss hele tiden?
Hehe;-P
|Anonym - du har hengt deg altfor mye opp
|i dette med sex'en. (Det hjertet er
|fyllt av,renner munnen over med? hehe;-P)
Rait. Jeg er en sexfiksert slubbert. :-)
|Om det ble noe eller ikke, er totalt
|irrelevant for sakens kjerne. Nemlig at
|altfor mange folk har altfor dårlige
|manerer/eier ikke folkeskikk.
Ja, det kan nok være riktig. Men selv uten folkeskikk, manerer eller noe som helst fikk "slubbert" et nummer i den aktulle historien.
Så det må jo lønne seg å være drittsekk, for nå har jeg tilbudt venninna blomster/oppmerksomheter og uttalt interesse for en middagsinvitasjon +++ med mye galanteri.
Og så? Ikke et svar en gang. Hehehehehe!
Dette bekrefter kanskje at mange kvinner foretrekker mr Wrong. (Ehem: Jeg prøver ikke å selge meg som mr. Right her, for guds skyld!)
|Gidder du ikke bruke energi på å utvise
|manerer overfor en person, skjønner jeg
|ikke at du gidder å kaste bort energi til
|å ha sex med vedkommende heller...
Jeg synes dog at energi anvendt på egen fornøyelse (og kanskje hennes fornøyelse) er vel anvendt energi.
Det eneste vi da må koble ut av ligningen er "hjerte som rimer på smerte". Ok?
Slubbert thinking, maybe....
Nei, det kan vi ikke ha noe av - hehe:-)
Jeg synes forøvrig at det er helt realt med mennesker som står for det de er, og ikke later som de er noe annet for å bli likt.
Ulv i fåreklær, får i ulveklær... same shit. Men manerer må det da gå an å utøve uansett?
Vennina sier ja takk til middagsinvitasjon mm hun altså men da må det blir sms`s og blomster - gjerne flotte komplimenter after. Sånne forgudesms`s liker vi;)
Jøje meg...her kommer det seg assa. Dette begynner virkelig å ligne noe;)
Kjære Slubbert.
Ta dette fra en gammel gris: (riktignok fra et distrikt som Rockette kaller "Norgestoppen").
Komplimentene gir liksom ikke den samme effekten når de blir fremkalt under provokasjon eller løfte om en snarlig belønning (les "pels på knaggen").
For øvrig er jeg enig med Rockette (som er min store heltinne og som jeg elsker på internettet og som jeg skulle gitt en halv arm for å oppleve IRL) i at vi skulle vært MYE flinkere til å si pene ting til hverandre, enten det er på nettet eller IRL, enten vi får fitte (unnskyld utrykket Rockette - men her er det riktig bruk) som belønning eller om vi får middag uten "dessert" (les begrepet over).
Og hvis det er ETT menneske på denne jord som fortjener virtuelle eller jordiske roser, liljer, champagne, konfekt, ros, dyre italienske sko fylt med champagne, cognac og døråpning, så må det være den underskjønne Rockette, som er det nærmeste man kan komme å være en engel uten å kunne fly.
Og det er en skam at slike mennesker som Rockette skulle savne komplimenter så mye at de må be om det, langt mindre ta det opp som et tema her inne på "internettet". Nei slike vesener skulle blitt overrøst av komplimenter og alskens i slike mengder at de takknemlig skulle segne under vekten. Dag etter dag.
Bjørnen - min helt.
Jeg synes du skulle starte din egen sjarmørskole hvor alle slubberter fikk obligatorisk undervisning.
For en vidunderlig ny verden det skulle bli:-D
Vel, slubbert eller ikke slubbert - det er noe man velger helt selv...
Og slubberter får ikke de beste kvinnene. Venninna er High Class.
Sånn er livet:-)
Legg inn en kommentar