tirsdag, mai 16, 2006

Tapt og aldri funnet

Har noen sett nasjonalfølelsen min? Jeg tror den forsvant en gang på 80-tallet, et sted mellom grisefesten på Gran Canaria og servicekontoret på Samos.
Det er vanskelig å være stolt av å være norsk hvis man har vært reiseleder. Den nasjonale stoltheten returnerer hvertfall ikke før folk slutter å stemme FrP, lage klasebomber og skryte av seg selv som selveste fredsnasjonen, hylle Gro Den Gale, ødelegge naturen med stygge, laftede hytter, mase om VM i Holmenkollen og OL i Tromsø mens de eldre og psykisk syke vansmekter rundt om, sutre over bensinprisene, gå i hvite tennissokker, ignorere vanlig folkeskikk, okkupere strandlinjene, etc., etc... Lista er lang. For min del kunne vi gjerne vært svenske hele gjengen.

Naturligvis er jeg glad for å bo i et land som Norge, men spesielt stolt er jeg ikke.

Jeg er ikke til stede i morgen grunnet en intens motvilje mot allsang. Men for all del - enjoy.

Ingen kommentarer: