Manhattanittene er viden kjent for sin brautende, uforferdede oppførsel. Men under overflaten syder den sedvanlige, amerikanske skamfølelsen. Det kom jeg til å huske i dag da jeg leste en artikkel i N.Y. Times.
To kunstnerdamer, Sandra Spannan og Laura Barnett, har åpnet en slags bekjennelses-sjappe. På vinduet står teksten:
"Air Your dirty laundry. 100% confidential. Anonymous. Free!"
Her kan man altså plukke opp et clipboard med et blankt ark, skrive ned sine mørkeste hemliser - vri sjela si inside/out (som prosjektet heter) og på den måten kvitte seg med litt skyldfølelse. En slags pop-art-syndebekjennelse.
Secrets. Confessions. Little shames. Everyone has them. This project challenges passersby to 'air their dirty laundry,' and anonymously share their deepest secrets. The artist is in the window, her long white dress and apron a symbol of cleanliness and purity. On a clothesline above her are wooden pins from which hang envelopes, each stamped 'Secret' in red ink. Outside the window are pens and transparent paper. Passersby are invited to write a secret and seal it in an envelope. After a safe passage of time the artist removes a secret and hangs it up - like laundry left to dry. Stories, hopes, dreams - all in different handwriting - transform the empty window glass; the artist has become sheathed by a mural of the city's inner thoughts.
Notisen med syndene dine henges opp "til tørk" i vinduet så alle kan lese det. De syndene som gjengis i N.Y.T er ganske tilforlatelige. Blant annet er det en som avslører at: "både kjæresten min og jeg synes Osama Bin Laden har et søtt ansikt".
Jeg antar at de fleste bekjennelsene er verre en som så, for Barnett innrømmer at hun kan bli litt overveldet på slutten av dagen, og ofte må ta et langt bad for å kvitte seg med ubehaget.
Formålet med prosjektet er å vise at uansett hvor mye en kultur forsøker å homogenisere sine medlemmer, vil mennesket benytte enhver anledning til å blotte sine grunnleggende verdier.
Hmmm... Ja? Fundere litt...
5 kommentarer:
Spennende!
Det kan godt hende man trenger å lufte sine mørkeste tanker.
I typisk amerikansk stil holder det ikke med hemmelige dagbøker, men det må deles :-)
Mulig det kunne blitt god butikk hvis det ikke hadde vært 'free'.
ja, det er igrunnen underlig at noen ikke allerede har dratt veksel på muligheten for å tjene seg rike på sånt.
New York: If you can make it there, osv...
:-)
Jøss! Endelig fant jeg bloggen din!
Det ble så lenge mellom postingene i dagboken din på Blink, så jeg lurte på om du var blitt syk elns. Heldigvis ikke, ser det ut til! :)
*lese mer*
Ey, Goredom - velkommen skal du være!
jeg har riktignok vært litt slækk med skrivingen her også, men vi får se... med regnvær kommer inspirasjon, og det er jo snart sommer i Noreg...
:-)
Det er derfor jeg som sosiolog er så fascinert av tv-serien Frustrerte Fruer og dens tolkning av verdens mektigste samfunnsklasse, nemlig den amerikanske middelklassen. Vi har alle våre hemmeligheter som vi så gjerne vil skjule. Samtidig er vi mennesker som når det begynner å bli for hett under lokket må avdekke litt av det de sliter med til noen.
I det hele tatt så er det artig å observere folk med penger nok til å skape en fasade. Dessverre er det gjort lite samfunnsvitenskapelig forskning på "de rike".
Legg inn en kommentar