Don't forget the songs that made you cry / And the songs that saved your life / Yes, you're older now / And you're a clever swine / But they were the only ones who ever stood by you
Når satt du sist overfor en person og følte at du ble møtt og sett som du er? Når var du sist sammen med et menneske som virkelig hadde tid til å lytte til deg, uten å dømme tankene dine? Jeg snakker ikke om de du har rundt deg som du elsker og som elsker deg. De to er ikke nødvendigvis de samme.
I større eller mindre grad er vi alle speibilder i andre menneskers øyne, enten vi vil eller ikke. Du kan jobbe beinhardt for å akseptere deg selv som den du er og se tankene dine uten å fordømme dem, men med mindre de menneskene du er glad i gjør det samme har du liten sjanse til å lykkes.
Jeg møter meg selv i døra. Hver dag og stadig vekk. Det var mye jeg burde ha vurdert før dette, før alt ble snudd opp ned og bak frem, før alle takstein, før jeg priste meg så inni helvetes lykkelig.
Man skal ikke gråte over spilt melk. Eller gå over bekken etter vann. Da kan man like gjerne brenne sitt lys under en skjeppe og selge skinnet lenge før bjørnen er skutt. (eller i det minste katta i sekken)
Det er ikke nok å gripe dagen. Du måste pyssla om den ochså:-)
5 kommentarer:
Vi mennesket er opplært til å innbille oss at forståelse er det samme som at folk liker oss.
Det er ikke alltid slik.
Jeg har en venninne av en venninne som jeg aldri kommer til å like med mindre hun skjerper seg betraktelig, men jeg vet hvorfor hun er slik.
Det har du helt rett i Sadie.
Noen menneskers mangel på evne til empati/forståelse kan være slitsom å forholde seg til. Samtidig vet du at det mennesket elsker deg i den grad det er i stand til å elske(på sine premisser/utfra sine forutsetninger), og det er kanskje derfor man aksepterer, er glad i og omgir seg med dem.
Den første setningen i denne bloggposten er forøvrig en omskriving fra Gitte Jørgensens bok om Simple Living. Hun mener at ved å søke en en enklere tilværelse - ved å kvitte oss med overflødigheten - får vi muligheten til å bli bedre medmennesker. Skape rom for det som virkelig betyr noe; nemlig sameksistens, kjærlighet og aksept.
Jeg har lenge tenkt at jeg må skrive noe dypt og meningsfylt om konseptet, men hjernen min er litt tåkete for tida...
Det er sånn at vi snart må slå inn på en ny kurs. Selvrealisering er ikke det samme som å ha rett til å tråkke på andre sin egoisme.
Tror du egoistene vil forstå det også?
Til slutt, hvis ikke må de lære det på den harde måten. Ingen gidder slike mennesker i lengden. Dog har de selv en tendens til å bruke opp folk.
Legg inn en kommentar