Panakeias eske

Alt må være balanse, og for tiden er det så mye mørke, gruff og hverdagsondskap rundt om, at jeg har lyst å tenke på godhet.

Av grunner jeg ikke er helt bevisst, er det flere mennesker jeg ser for meg når jeg tenker på godhet. Aller først er mormor, så kommer Ninakanina og prinsessene, Lillingen, onkel Dima, og det bare fortsetter og fortsetter med en rekke av ansikter med lys rundt. Glade stemmer, varme smil, gode hender.
Når jeg tenker på det, er jeg egentlig velsignet på så mange måter.

Da Mamacita flyttet fra Tauro til Mijas, hadde hun med en eske med ting som hadde stått igjen etter meg. Mye har forsvunnet underveis, men noe har jeg da tatt vare på oppgjennom. Bilder av Kanina og meg på party, et lite, brodert tøyhjerte fra mormor, en rosakvarts som jeg fikk av Alex da jeg reiste fra NY og sølvdelfinen jeg fikk i gave av mine greske reserveforeldre, Toula og Platon.
En slags omvendt Pandoras eske, kan du si. Ja, jeg tror jeg vil kalle den Panakeias eske.
Ut av den strømmer min verdens godhet.