Katharsis

Det vakreste jeg vet med livet er folk som funker og funkler og som formidler dette slik at det faller strimer av lys inn i de mørkeste kroker. Individer som - til tross for alt det kyniske, skitne og besudlede - evner å bevare ektheten, renheten og håpet. Noen gjør det ved sin blotte tilstedeværelse. Ved sine historiefortellinger og betraktninger, det være seg gjennom skriverier, musikk, malerier, fotografier eller film.

Forleden så jeg Il Postino for n'te gang. Jeg pleier å gjøre det når jeg trenger å børste av meg veistøvet. Det er noe ved den filmen som tydeliggjør renheten og ektheten. Kjærligheten og lidenskapen. Himmelen og havet. Alt det som gir meg eksistensgrunnlag og håp.

Øyfolkets - spesielt Marios naivitet - representerer det rene og ekte. Hans nysgjerrighet er rørende vakker i sin uskyld. Men det er også tydelig hvor skjør denne ektheten er. Hvor lite påvirkning som skal til utenfra for å svekke den, skitne den til. I filmen er dette bl.a.representert ved en kynisk politiker og arbeiderne han frakter til øya for å utbedre vannforskyningen, men også ved noe som i utgangspunktet er vakkert, nemlig vennskapet mellom poeten Neruda og postmannen Mario. Deres iboende vilje til å bevare skjønnheten. Poesien og metaforene. Selvinnsikten og kunnskapen. Som fører til kjærlighet og vennskap, men også til sorg og savn - og død.


Er det mulig å bevare renheten og ektheten der verden trenger seg på? Finnes det en måte å unngå å rive opp huden, skitne seg til, ødelegge klærne gjennom det krattet vi kaller livet - la være å dø litt for hver gang verden går i stå? Finnes det en klar fjellbekk der man kan skylles ren?

HvaHunSa skriver på sin blogg:

Jeg vil ikke ende opp som en levende død med en søppeldynge av tanker i hodet og et kaos i hjertet. Jeg vil noe med livet mitt. Jeg vil elske. Jeg vil bli elsket. Jeg vil ha en så ren kjærlighet som mulig, og derfor alle de ubehagelige ordene. Jeg vasker meg og holder meg ren for morgendagen jeg vet kommer.

Gjennom ordene. Kanskje er det der katharsis skjer. Som i filmen; - gjennom poesien og metaforene.